Sjaman.com – Forumarkiv

Ja,no er du utanfor tema! 
Forøvrig heng eg meg ikkje opp i bruken av ordet ny(neo)-sjamanisme som noko vondt og vanskeleg.Tvert i mot.(tok vekk klammerane rundt ordet)

Det er jo ellers artig å sjå at denne dama er nok eit eksempel på outsideren som vart innsider(men mest etter sin død,vel og merke)
Og ho torde å kjenne på/skildre den maskuline sida i seg sjøl i ei tid der det kanskje ikkje var det mest vanlege..
Tenk å hatt ho med i eit te-selskap..

Ps. endra linken til artikkelen og tek den ut av Snider si eiga nettside istaden, då den hadde fine bilder i tillegg.
Men innholdet er likt.

Forresten;Kunne du skrive litt om denne Sarangerel,Inger Lise?

Ingen nåde for nesten 100 år gammal ,indiansk medisinkvinne:http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=9D0CE0DB1F3DEE32A25753C2A96F9C946297D6CF

Det var nok ikkje berre berre å vere healer og medisinmann/kvinne,heller..Alle yrker har nok  sine meir keisame avsnitt.
M en så kjem det sjølvsagt an på auga som ser,kven som er spektator og kven/kva som vert betrakta.

"Final Tribe":


M en så kjem det sjølvsagt an på auga som ser,kven som er spektator og kven/kva som vert betrakta.

Ja, da fortsetter vi nesten der vi slapp igår ...
Her er en link om undersøkelse som forbinder emnet med shamanistisk praktiserende Machi-healere:

Machi juggling of different worlds offers a particular understanding of the way identity and gender are constituted and of the relationship between Self and Other, theory and practice, subject and object, feminism and Womanism
http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals ... alupo.html

dessverre er ikkje hele artikkelen tilgjengelig ( elitens knep ... )

Nå kommer en lang lesebit - tror den har muligens vært nevnt på sonen før:
Om hvordan kulturelle barrierer også kan føre til det hun kaller "macho Shamanism" ;-), usynliggjøring eller stereotypisering av kvinnelige mønstre ... gjennom betrakterens fargete briller, som denne gjerne ikke vet at han har på nesa ...
Forresten har forfatteren hatt mye kontakt med samiske sjamaner.

From an ecofeminist perspective, trivializing the spirit world also renders invalid the wisdom of women, for we can see how my communication with this powerful woman Shaman was blocked by the fact that I did not, at first, grant legitimacy to her description of reality. And I had been caged by, as she put it, "The Great Spirit"! In my culture I was always considered to be one of the people most open to spirituality. Yet, because of my Western scientific education, I could not actually believe in the existence of the spirit world. I don't think that we in the West can ever truly communicate with people of indigenous and tribal cultures until we open ourselves up to bestowing legitimacy on their descriptions of reality. Thus, not only do national, linguistic, and cultural barriers interfere with the communication among women around the world, but beyond all this, the parameters of what we consider to be "real" separate us still further from one another.

When we speak of Shamanism in the abstract, we also speak of it as gender neutral. However, male and female Shamans in different cultures also embody different gender roles. These roles, as they are defined in each culture, also affect the perception we may form of Shamanism. As a feminist, I have reacted to various examples of Shamanism that I have both witnessed and read about as "macho Shamanism."

http://www.angelfire.com/realm/bodhisat ... haman.html

Takk for linken til angelfire,Sandal Wood. Meget passende,i min tilstand

Faktisk hengde eg meg mest opp i det med coresjamanismen som er så opphengd i tromming som eine vegen til trance.
Men tromming åleine tek ein aldri dit,vert det på ei anna side sagt...

Jaja,i allefall tykkjer eg artikkelen belyser det eg vil fram til,at det er mange typer sjamanisme,og at å plassere alt i ei fil,og sile ut det mest slåande,ikkje nødvendigvis gagner sjamanismen av i dag.
(Skulle gjerne lest meir grundig og kommentert,men eg er alltid på jobb når eg skriv her inne,så og seie.
så ikkje tru eg har lagt ting bort fordi det er kjedeleg)

Kva seier "mannemannane" her inne om denne artikkelen ,tru?

MERE!

"Sjelevenn":

Kom i kontakt med en kvinne i Oslo som har vært aktiv innen sjamanisme i over 20 år.
Hun fortalte de hadde en aktiv kvinnegruppe som utfører kvinnelig sjamanisme, hvilket var svært forskjellig fra den mannsdominerte sjamanismen i Norge.
Jeg spurte om forskjellen mellom kvinnelig og mannlig sjamanisme, men hun var svært hemmlighetsfull... ville ikke utdype det så mye...
Men sa at skulle det komme inn en mannlig, på en av deres samlinger, ville det skremt vettet av dem....
Noe av hva de utførte ved innvigelse av en ny tromme, var å smøre inn deler av den med mensenblod... 
Noen her som kan utdype forskjellen på kvinnelig og mannlig sjamanisme...?

Nå har jeg bare "skummet" de siste sidene her.. Mye bra artikler! 
Som Sjelevenn skriver har vel sjamanmiljø i Norge vært preget av menn (Kanskje iallefall i storbyene ). Ikke noe galt i det - for all del - men av og til må da vi jenter få lov å bruse med fjærene å si: dette kan vi - og kanskje kan vi noen ting bedre enn dere! Uten protester fra menn? Girlpower!  Tenk, vi kan kanskje noe bedre enn dere. He he, så det så! (he he, det var ikke sjaman myrhaug som vant 6. sans konkurranse på tv norge - men en kvinnelig barnehageassistent, thihi).

Menstrasjonssyklusen setter damer i en balanse med alt rundt seg vil jeg påstå. Vi følger årshjulet med vår egen kropp. Graviditet og fødsel vil jeg påstå er noe som gjør at vi har en fot i den spirituelle verden som gutta ikke kan matche - sorry gutta

"Er det egentlig forskjell på sjaman og pagan eller heks? Alle driver med gammelt energiarbeid og ur-ritualer. Alle jobber sammen med naturgudene."

Ja, det er stor forskjell. En hedning/paganist er i utgangspunket en med andre guder. Man trenger ikke drive med transearbeid eller magi/healing for å tro..

Jeg ser noen bruker begreper som kjerringgreier om seid.. Ja ja. La oss reflektere over kristen innflytelse på nedskrevet matriale... Sånn.
Jeg skal finne noen linker jeg har om osebergfunnet - og minne alle her om våre nordiske formødre som hadde "førsterett" på teknikkene her. Jeg vil også spre litt "girlpower" med å minne om den kvinnelige sjamans gudinne: Frøya, som var både kriger, volve og første elskerinne 

Strålende hilsen,
Fagerhjul

Osebergskipet:

http://www.aftenposten.no/meninger/kron ... 736362.ece

Takk Fagerhjul,for linken. Den gjer seg,også i denne tråden.
Du kan finne meir om Osebergfunnet under andre skribleriar her inne også.
Volven,kven betrakta henne ,tru?
Og kva ville ho fortalt sjølv,vis me kunne intervjua ho i dag?
Spennande tema,volvene...

Takk for bekreftelsen på noe jeg ante omfanget av,
men ikke rekkevidden 

Meget passende... 


Hexedoktor'n

Siden det ble referert til mennene her inne skal jeg bare si:

At jeg misunner kvinner litt. Evnen til å bli gravid.... Å blø slik en gang i måneden, det er fasinerende prosesser.
Og jeg blir sikkert stempla for at jeg ikke vet hva jeg prater om også videre, og det er helt sant.
Men det med menstruasjonsyklus i forhold til månen er magisk.
Spesielt å tenke på at det er den eneste kvinnelige naturlige ting som det patrialkalske fulgte opp.
12 måneder, 12 menstruasjoner.
Den lille døden en gang i måneden.....

Jaja, dere får reagere som dere vil på min fasinasjon....

Nå er det vel ikke alle oss jenter som synes at blødninger er like fasinerende til alle tider, men når man ser seg selv i den store sammenhengen er det stort å ha denne sterke tilknytningen til universets mysterier. Vi er nok alle, uansett kjønn mer styrt av disse kreftene enn vi i dag er klar over.
Men  eldre generasjoner slaktet f. eks aldri på minkende måne - da krymper nemlig kjøttet på beina og det blir mindre igjen av slaktet. Det samme gjelder vedhogst. Alltid slakt, høsting og vedhogst ved voksende måte dersom det var mulig. Og venter man en på fødsel -både blant mennesker og dyr -er flo sjø og fullmåne et ganske sikkert tidspunkt.

"Hjortedanser":

Jaja, dere får reagere som dere vil på min fasinasjon....

Det er jo bare naturlig det igrunn  Jeg er igrunn litt fasinert selv jeg.

Hexedokor - nydelig bilde du har!

Strålende!

Hihi,fann ein morosam artikkel av ei glup dame om menstruasjon i ein tenkt sosial ,maktrelatert,spirituell og symbolsk kontekst :
Dersom det var menn som hadde menstruert
Som ein tankevekkande motpart til den såkalla "penisdyrkelse/misunnelse" som har stått sterkt inn i vår tid..

Dette som ein kommentar til dei av dykk som skreiv om menstruasjonsriter her inne. Takk forresten!
Kva trur de?

http://monster-island.org/tinashumor/humor/steinem.html

Denne kom jeg over for en tid tilbake -
syns den passer bra her

GIRLPOWER 

http://www.youtube.com/watch?v=cp6eu1w-wDQ

Tror hun må ha ørna som kraftdyr 




Hexedoktor'n

Kan anbefale en bok som heter i modergudinnens fotspor. Skrevet av en i min slekt. Forfatteren heter may lisebeth myrhaug.
Hun legger vekt på kvinnelige deltagelse og skikkelser i forbindelse med samiske kultur og kultutøvelse:)
Fin bok:)

Sarah Elisabeth

Grandmother Drum I am Grandmother calling you home 
litt av ei tromme Hexedoktor hadde ikke sagt nei takk til den 

Fint du misunner oss bare litt Hjortedanser Har du tenkt over alle hormonene som danser med 

Kvinner er flotte, menn også
Med eller uten blod på hender
eller lender

GLORIA FEMAN ORENSTEIN:http://www.dhushara.com/book/renewal/voices2/oren.htm

Har eg lagt inn denne artikkelen før?
Eg hugsar ikkje lenger...
Den handler om sjamanisme i lyset av økofeminisme.
Basert på m.a på hennar eigne opplevelsar i norsk lappland,(som ikkje heiter lappland,men sami-land)
Eg tykte den var interessant..

Frå ein feministisk og "vesteleg" vinkel.

Enig, Final tribe. Dette essayet er uhyre interessant.

Dette er bort i mot den eneste beretning man har om det som samisk noaidiopplæring kan ha prioritert innen sin opplæring. Her er det Ellen Maret Gaup Dunfjeld (Mirakel-Mikkels noaidiinnvidde-datter) som ga seg trøstlig i vei med å ville lære opp en amerikansk økofeministisk univerisitetsprofessor.. Artiklen gir veldig mye innblikk, og som absolutt kan meddele selv oss ikke-samer svært mye verdifullt -- midt i et utrolig verdensbilde der natur og ånd ikke oppleves atskilt.

I tillegg tilbyr den og mer eller mindre frivillig en hel haug med situasjonskomiske beskrivelser, som blir ganske kostelig lesestoff.

Sarah Elisabeth, jeg er også enig at May-Lisbeth Myrhaugs bok om Modergudinnen er veldig flott og veldig viktig. Jeg har den på hylla og bruker den den stadig.

sett på tv nå nylig
et program om urbefolkning fra vamere strøk,
når kvinnenne fikk sin første menstrasjon bled de født på ny, de var nå hellige i ett med moder jord.
de skulle sitte i hytter i denne tiden, alene eller i sammen med de andre kvinnene
som hadde sin periode,
mennene bled ikke sett på som det samme, de hadde et helt annet syn om dem selv
de var jegere som levde i naturen, som skulle forsørgere stammen.

Når jeg så dette programmet tenkte jeg, til helvete med likestillingen,
tenk å få ei uke pr måned,  i stillheten uten bekymringer,
kun seg selv å sin hellighet.
resten av stammen tok seg av barna - maten og alt annet.

Det der har jeg også tenkt Bast....til helvete med ..... En uke fri pr mnd til den som lever i et med Moderen kan være passende, tror jeg. Tenker også at det kunne være godt for barna og resten av "stammen" at Moderen ikke alltid er der, slik at de kan lære seg å klare seg i verden også uten henne tilstede hele tiden.

Disse mer opprinnelige kulturene ser ofte kvinnelivet i 3 viktige store faser.....før, under og etter fruktbarhet. Også kalt Tripple Goddess. Etter fruktbarheten er det om å gjøre å transformere ilden som kommer slik at den kan brukes, ikke bare i den lille familien, men også mot den store....hele samfunnet. Her i vår kultur så kjemper vi i mot denne ilden (svettetokter ol), tar piller for å stoppe den og gjør gjerne en hel masse ting for å se ut som de fruktbare yngre kvinner. Tenk bare på ansiktløftninger, silkon her og der osv. Viskvinnen er det lite plass for i vår kultur.....også så viktig som hun er da!  Jeg gleder meg til ilden har transformert meg på min vei og har for lengst bestemt meg for å bære min alder og mine evner med verdighet. Og hvor vakker er ikke en moden ildfull viskvinne!

Flotte tankar om kvinna i ulike fasar! 
Nei,det er jo ingen synlege overgangsritual for den vestlege,modne kvinna.
Kanskje kun eit gåvekort på botoxbehandling og SPA ol.
Og modellen på tjuefem i antirynkekrem-reklamen som fanger merksemda,er allereie retusjert...
Det er veldig synd,for eg trur mange går ned i ein følelsemessig bølgjedal dei ikkje kjem opp av.

I slike stammefolk bind jo fase 2 kvinnene unekteleg til mennene i eit hensiktsmessig samhold i lang tid framover.
Det er moro,det skjer ting og tang..
Men når dei så går inn i 3.fase,fjerner dei seg då frå mennene,og inn i ein meir adskild kvinneverden??
Og ofte ser ein menn i stammesamfunn, i tilsvarande alder sitje i ei rein mannegruppe under eit tre og pirke i sanden.
Det virkar så trist i grunn.....



Duah -duah, du-a-li-li-tet!

Det kan da ikke være hensikten å fjerne seg fra noen i samfunnet selv om man går inn i fase 3 som kvinne. Slik ser ikke jeg det. Jeg har om dagen besøk av 3 flotte menn hos meg....nesten synd jeg ikke "benytter" meg av det    De pirker ikke i sanda selvom jeg muligens nærmer meg en fase 3 etterhvert.......vi synger, spiller instrumenter  og prater om litt av hvert  Veldig flotte menn, mat lager de også

Det sies at Afrika holdes i gang av kvinner. Jeg aner ikke særlig mye om hvorfor det er slik, men det ligger vel mye annet i dette enn en kvinnelig tripple Goddess syklus.... Balanse mellom ting er nok en utfordring hvor enn man snur blikket.

Du er svineheldig,Ulvemor!

Neiii,altso så tykkjer eg det er trist vis kvinner i fase 3 går inn i ein slik lukka"kvinneverden".
Det gjer meg beint fram angst.Det og såkalla "syklubbar".

Svineheldig er den som har selskap av flotte mennesker....uansett kjønn

Det var ikke slike lukka selskap og syklubber jeg mente altså Final T. Har'u blitt traumatisert på syklubber?

Når det gjedler tråden.....Kvinner og sjamanisme:

Jeg har selv en del erfaring med ren kvinnesirkel. De opplevelsene har vært ganske så anderledes enn sirkler hvor der er både menn og kvinner tilstede (de rene mennsirkler har jeg ikke tatt del i ) Men det kan også skyldes mange andre ting enn kun kjønn....personlighet, erfaringsmengde, at man kjenner hverandre osv. Den kvinnesirkelen jeg vært med i har for det meste funket veldig fint.....og når der har vært menn innom så har det vært som om det spesielle har blitt litt borte.....det må bare innrømmes. Det kan ha vært mange ulike grunner til det og jeg er sikker på at det ikke behøver å være slik. Jeg tror egentlig det også kan skyldes at man har lett for å forhåndsdømme fra tidligere erfaringer.

Jeg tror det aller beste er å komme bakenfor kjønn, til det fellesmenneskelige planet, der kjønn ikke spiller noen stor rolle. Sirkler som har dette mer på plass tror jeg har størst kraft. Og det er kanskje en større kunst å klare det??

Ja,det trur eg nok.-At sirklar der ein makter sjå bak kjønnet kan vere meir interessante.
Ikkje at eg kjenner til så mange,men..
Men det er jo mykje "draive" med kjønn.

Og ja,eg er tidlegare sterkt traumatisert av ein syklubb.
Ikkje syr eg,ikkje tenkjer eg rett og så seier eg gjerne feil ting på feil plass.
Fokuset er også feil.
Føler meg som ein outsider i dei fleste kvinnefellsskap...
Det følest som eg får sammenbrudd..