GjenopprettetMedlem
Ved å kjenne på ytterlighetene finner man kansje en bedre balanse..
-bra om man fra de motsatte sider klarere ser hverdagens monotone galskap..
GjenopprettetMedlem
Det må da være den åndelige "rus" som man får ved trommereise,meditasjon etc,som er det beste.For hva vet man hva som er hva,hvis man ruser seg før en seanse,jeg bare spør?Men man skal være forsiktig med å dømme andre,for hva vet man ikke hva man har gjemt bort i underbevistheten.
GjenopprettetMedlem
jeg har selv brukt ganske mye forskjellige rusmidler og føler at jeg kan snakke for de fleste opplevelser i forbindelse med rus.
jeg brukte 3 og 1/2 år på det. og har nå brukt 5 år på å komme tilbake til nogen lunde der jeg var før jeg begynte.
Med mange sår på sjelen som fortsatt trengs å leges.
Det er mange veier til åndelig erfaring! rusmidler er en mye diskutert debatt. Her er litt jeg mener om det:
Mange velger å ta rus middler for å oppnå åndelig erfaring, uten å vite at det til syvende og sist bare er destruktivt.
Hvorfor det da har blitt gjort opp gjennom tidene må være gjort i tillidt til healing prosessen som kommer etterpå.
Dette er en god grunn til å slutte, for uten at man slutter med det kan ikke healing kraften komme inn (slik jeg ser det).
Selv om Healing kraften er noe vi har hatt hele tiden!!
Første gang jeg ruste meg merket jeg en mektig "åndelig opplevelse" om at den åndelig verden åpnet seg for meg for så å bli tatt fra meg i neste øyeblikk. Jeg merket at jeg gled inn i en sløv tilstand, vekk fra det vikelige samvær med omgivelsene mine.
Selv om jeg merket dette syntes jeg opplevelsen i seg selv var så mektig at jeg måtte prøve det på nytt.
Det ble aldri det samme i forhold til ektheten i opplevelsen.
Og i det øyeblikket meldte jeg med psykisk ut av sammfunnet vi lever i. Noe som var en stor feil, da jeg mener at vi lever i en tid det er ekstra nøye å være til stede i samspillet mellom oss mennesker, denne evnen mister man med rusmidler. Man glir da over i en innbildt verden det ikke er lett å komme ut av.
Mvh. jimango
Anonymous
Ikke bare den ytre settingen har endel å si for forløpet, men også den indre konstitusjonen. Henger man ikke på greip innabords, lever på løgner, er en drittsekk, etc, risikerer man å konfronteres med sine skyggesider.
Kan sikkert være beintøft, men det er sin egen jævelskap man konfronteres med. Overlever man det, kan man komme styrket ut, eller skal vi si ned, igjen.
LDS er ikke for alle og enhver. Alle disse noe angtbiterske innleggene ovenfor, peker tilbake på forfatterne av innleggene, og jeg er ikke i tvil om at samtlige av disse burde ligge langt unna LSD, og holde seg til urtete, for å ikke konfronteres med sine traumer, ubeskyttet.
Imidlertid gjelder det dem personlig, som individer. Den enes gift er den andres brød. Men jeg har vanskelig for å fatte at en "sjaman" ikke er istand til å konfrontere seg selv, uten å måtte filtrere, sensurere og forvrenge intrykkene for seg selv? Er det ingen av beskyttelses-, eller balanserings-, eller bannlysningsritualene som egentlig virker, eller....? 
LSD er livsfarlig for livsløgnere. Og ja, man vet ikke på forhånd hvem som tåler det eller ei, så det er et visst sjangsespill. Jeg vil ikke anbefale noen å ta LSD. Blir litt for mye ansvar for konsekvensene. man kan sjelden vite sikkert hvilken vei det bærer.
Til syvende og sist koker det ned til hvem, hvorfor og hvordan, som avgjørende for utfallet. Og om man på liv og død må trippe, så er psilopsibin adskillig lettere å kontrollere inntaksdosen med, og gir dessuten en mildere tur. Psilosibin finnes i spiss fleisopp (tilgjengelig på jordene i disse dager), men er forbudt å plukke eller innta, så det må man ikke finne på å gjøre!
Om man på tross av advarslene skulle bryte Norges hellige lover og spise flein, så lønner det seg å lage avkok, kok det i 15-20 minutter, og drikk teen. Kast bånnfallet. På denne måten slipper man diareen som ofte følger, og man slipper den belastningen på nyrene, som noen erfarer. Fra 5-6 fleinsopp til ca 30 er behagelige doser. Det finnes dem som hiver innpå 300, men de pappskallene hører man sjelden mye fra seinere.
Mye av problemet ligger i angsten, som folk ofte bærer på, eller føler seg forpliktet til å bære på, og som noen ganger katalyseres , og kan ta form av de mest interessante skrekkfilmer med en selv i hovedrollen.
Men som sagt, disse hallusinogenene er kontrabande, og man bryter Norsk lov ved å spise dem, selv om fleinsoppene selv skulle påstå at det er helt OK at de blir spist. 
Kort sagt, forbuden frukt fra kunnskapens tre. Eller var det fra livets tre? Og om man skulle føle behov for beskyttelse på en slik tur finnes det enkle triks for å manipulere seg selv; Lag en magisk sirkel, og balanser og befest auraen først. Konsekrer syrebiten før den svelges. He-he, når det er gjort, er det ingen vei tilbake...
Eller i nødstilfelle, om man behøver "total beskyttelse", mentalt, ta litt Solidox Total Beskyttelse på tunga. Er du på trip og på usikker kurs, kan det faktisk være evig nok til å rette opp kursen, ettersom det står "Total Beskyttelse" på tuben. (Tro hva du vil.) Så er det bare å gi seg hen til den ideen, og tro på det, og holde fast ved den. Folk på trip er ofte utrolig naive og lettmanipulerte, og det kan brukes konstruktivt i et nødstilfelle. Hovedsaken i dette tilfellet er at det virker, ikke hvorfor det virker.
En ting til, yoga er kanskje like skadlig som LSD? Ettersom galehusene er fulle av overjordiske og "hellige" yogavrak, som går inn og ut... GjenopprettetMedlem
Har du vært innom galehuset??
Ja,ja.det har vi vel alle,på en eller annen gal måte.
Fersk fleinsopp er mye sterkere en lagret tørket sopp fra i fjor.
15-20 nyplukkede sopper,er like sterke som 50-60 tørkede fra i fjor.
Sitt alene i mørket,uten musikk,ha gjerne et stearinlys klar.
Tygger du soppen,går det litt tid å falle i transe,varm te med honning går rett i fletta.
Du faller i transe,og så kommer visjonene,som i rier,En lett feber får du.
Visjonene er av mange slag,men det som går som en rød tråd gjennom sopp-transen
er bildene fra innsiden av romskipet jorden,her er det hakasleppet setter inn.
Anonymous
Verden er på en måte et eneste stort galehus, så ja, jeg bor her.
Jeg har engang forsøkt å legge meg inn på galehus, trengte å hvile litt, men de ville ikke ha meg, var ikke gal nok.
Jeg har også utrolig nok prøvd å få etpar av landets framste psykiatere til å ærklære meg gal, men dengang ei, jeg har faktisk papir på at " det finnes ingen tegn til sinnsykdom "... 
Du skjønner, i min bransje, kan det faktisk være en fordel å bli ansett som gal, jeg forsøker å lage kunst og denslags.
Forøvrig er det ikke gærnt, det du skriver. Om du skulle være i Oslo, er du velkommen på en kopp kaffe...
" The time has come,
for you and me,
to talk of many things,
of ships and shoes and sealing wax,
of gabbages and kings,
and whether pigs have wings..."
Fra Lewis Carrol; " Alice in Wonderland..."
GjenopprettetMedlem
En ting til, yoga er kanskje like skadlig som LSD? Ettersom galehusene er fulle av overjordiske og "hellige" yogavrak, som går inn og ut...
Om man går og balanserer på et "knivsegg" kan man falle begge veier, og da er det lite som skal til at veien er kort til "galehuset"..
Den åndelige søken kan gjøre utslaget om man er disponert til å falle mot "galehuset".
Jeg mener at den åndelige søken har fått urettmessig skylden for at folk ender på galehuset.
Er man disponert for det kommer man dit uansett, men kanskje tar det lenger tid fordi man ikke går inn i seg selv
uten et åndelig søken eller et personlig utvikligskurs. (har opplevd det også at noen ikke taklet pers.utv.kurs).
Men jeg vil tro at LSD har en annen egenskap som gjør at du kommer dit fortere enn om du driver med yoga..
Samin
Anonymous
LSD kan utvilsomt forsterke de traumene som eventuelt måtte ligge gjemt eller fortrengt i oss. Det er ingen tvil om at mange tilter, som følge av slik turbo-katalyse.
De av venner og kjente som jeg kjenner som har blitt yogavrak, har ofte gjennoms sine eksesser trodd seg så mye "reinere" og "helligere" enn resten av skaperverket, så de har gradvis mistet bakkekontakten slik. Mye lar seg imidlertid reparere, i tidens fylde. Men dessverre ofte ikke.
Imidlertid disse yogasektenes guruer, lakeier, og svindlere har ofte svært skadelig innflytelse på sine disipler, og burde alle som en, og uten unntak, skyes som pesten.
Sjekk denne søpla her; http://www.siddhayoga.org/
dernest denne her; http://groups.yahoo.com/group/eXSY/?yguid=166704459
Så denne; http://groups.yahoo.com/group/Anti_Sidd ... =166704459
Og denne; http://www.factnet.org/cults/siddha_yog ... html ( http://www.danielshawlcsw.com/)
GjenopprettetMedlem
"susamel":
Imidlertid disse yogasektenes guruer, lakeier, og svindlere har ofte svært skadelig innflytelse på sine disipler, og burde alle som en, og uten unntak, skyes som pesten.
Sjekk denne søpla her;
1) At noen tror at de er bedre enn andre klinger dårlig i mine ører...
2) At man tror at egne (vestlige) meninger er fasiten klinger også dårlig synes jeg...
...skjønner tanken din godt med det at du misliker guruer. Noe som er vanlig i vår vestlige kultur. Vi står for utvikling av eget potensial. Her er enkelt-individet i fokus. Noe som andre kulturer helt sikkert vil synes er en meget egosentrisk tankegang. Slik jeg ser det skal den indiske kultur aksepteres på lik linje som den vestlige (kaller yoga for den indiske kultur. Noe som selvsagt kan diskuteres). For mange mennesker føles det helt rett at de har en guru som veileder. For andre blir det totalt feil. Det er Å bruke ord og setninger som"skyes som pesten" og "søppel" er ihvertfall sterke ord for meg som enda ikke sitter med fasiten...
...utover dette vil jeg ønske deg susamel velkommen til sonen. Flott at du hiver deg ut i debattene så fort. Håper du fortsetter med det...
Anonymous
Geronimo er en av de aller største amerikanerne i mitt univers.
Blant annet fordi han ikke snudde det andre kinnet til, men kombinerte shamanisme og krigskunst. Og han kverket mange av sitt folks fiender. Hvorfor skulle han ikke det? Hans forbannede plikt. For gurutilbederne er Arjuna en fin parallell og påminnelse.
Ære være Geronimo for det. 
Og han var verken hippe, kristen, eller disippel av noen annen eksotisk svindler, men slaktet fiender i pakt med sine forfedre og sitt folks ånder og guder.
Og om han ikke hadde konfrontert US army og John Wayn & Co, så hadde svina slaktet og kuet folket hans ved første anledning.
Det er jævli lett å sitte i en sofa , og tro at "andre kinnet til " er det riktige prinsippet til enhver tid...
Hatten av for Geronimo! Også Sitting Bulls eksemplariske oppryddning ved Little Big Horn har min fulle tilslutning, uten reservasjoner.
Johooo! Til hest! Og må den Store Ånd være med våre våpen! Heru-ra-hah!GjenopprettetMedlem
susamel
GjenopprettetMedlem
jeg ser det er lenge siden noen skrev noe her men jeg tenkte komme med mine erfaringer, om noen skulle trenge de.
jeg er så jävla glad at jeg slutta ruse meg. det ble så jävla latterlig etterhvert, og jeg blir ekklet (evt. äcklad) av den dop forherligelse som jeg også var del av.
for å komme rett til poenget, jeg har opplevd seksuelle overgrep (som de fleste andre), jeg har värt suicidal (som de fleste andre), og mye annet mere og mindre vanlige ting som det ikke snakkes höyt om. jeg röyka hasj i flere år og det hjalp meg - til en viss grad. nå gjör jeg trommereiser og merker at jeg oppnår akurat det samme som når jeg röyka törr-bang, bare at jeg har kontroll. kontroll. för kunne en del av meg bli redd og flykte, og da måtte jeg bare sitte å se på at det skjedde. nå kan jeg si "jeg vil ikke flykte" og så gjör jeg ikke det. kontroll. tidligere har jeg opplevd at ting har kommet in i kroppen min uten at jeg har mulighet å ta det vekk, jeg mangler kontroll helt enkelt. nå önsker jeg at jeg hadde tatt meg sammen nok til å slutte med hasj mye tidligere, og jeg er evig glad at jeg ikke brukte mere sterkere halucinogene en jeg gjorde.
Et annet poeng er jo også det at med halucinogene så aner man ikke hva det er man har rotet seg borti. Jeg gikk i flere år å trodde at faren min hadde misbrukt meg, når jeg i fjor sommer med en regressions-cd fant ut at det skjedde i et tidligere liv! men det kunne jeg ikke vite i rusen, jeg bare kjente frykten.
det blir et latterlig argument at man skal "konfrontere seg med sine truamer ubeskyttet". for meg blir det som å hoppe fallskjerm - uten fallskjerm. Det gidder jeg ikke. Og kom å se meg i öynene og si at jeg ikke jobber med mine traumer. fuck off.
Som jeg ser på det: Det er lettere å reise aka. "trippe" ved å bruke halucinogener. Man mangler det grunnleggende kontrollen. De siste to ukene har jeg ikke greid å gjennomföre en trommereise, det har bare värt masse sanseintrykk og så har det hele druknet i tanker. Jeg kunne tatt halucinogener for å reise, men hvorfor vil jeg det?! Om jeg ikke får det til er det en årsak som jeg må jobbe med i denne verden, det finnes ingen snarveier.
når du er klar kommer läreren, og dette gjelder i aller höyeste grad for halucinogene. Om du bruker halucinogener og alt er vel, så greit, lykke til, men du kommer å ha vanskeligheter med å overbevise meg om at det er det beste for deg.
