Sjaman.com – Forumarkiv

...som strekker seg mellom de fire verdenshjørner, mens...

illusjoner maskes opp i rett og vrangt

de ekte, og de falske...

de store og små profetier. Starten på verdenstrommens tid var endelig kommet...

Dens skinn kalles "de 1000 ørers membran" - slik at alle lytter når den taler........

Alle blir tvunget til å høre hva den som har hatt ører så lenge har hørt

Visdommen taler. Visdommen er kjærlighetens ektemann. De har forent seg og kommer sammen som en dalende ned i denne dimensjonen, der de felste av oss kravler om. Vi svømmer. Vi er på vei nedenfra og opp. Vi er på vei mot solen, nei, mot egget, der det nye klekkes, som et nyfødt univers i enhever.  Akkurat da, før befruktningen, skjelvende og undrende da

noe klekkes i dets indre, verden slutter, egget sprekker,

Et kraftig lysglimt. Stillhet. En ny dimmensjon åpenbarer seg.

En tone høres, så en til.... musikk kommer fra

Moder Jord`s innerste og kraftige...

jungel. Vill, våt og vakker åpenbarer hun sin feminine kraft. Musikken kommer fra fulene, insektene, apene. Musikken er i oss og utenfor oss. Vi innser at vi er ett. Det ropes fra himmelen. Vi ser opp, og der....

se, det åpner seg.., rundt kanten, er det engler, tett i tett,  de titter ned, og synger søtt

og midt i englehopen, som selve solen, det er Ailo. Han trommer på runebommen, og stemmer i med en glad joik. Ej lo lo. Ej lo lo. Lelon leon loenlo. Og jeg roper: "Hei Ailo, kan du se meg?" Han ser på meg, han ser alle. Han smiler. Gubbevarremeivell! Ej lo lo. Ej lo lo. Lelon leon loenlo.

Og joiken bærer med seg budskapet om...

sammenbruddet av tiden. Gjennom denne døren setter vi foten på helligdomen og...

inntar endelig det Absolutte rommet, hvor fargene skinner klarere og

man fant seg i et skattekammer,

inni hjertet av Alt.

Den ene fikk navnet Vindelvubellubaum. Den ene sa:

- Gå nu hen på denne tåken,
over dalen og ned på fjellet,

la dine føtter varsomt berøre de hellige steiner og la kraften
fylle deg. Bruk denne kraften til...

...å følge din venn verdenstrommens fyldige...

bærende, drønnende sang som bølget gjennom dalen og lyste opp tåken i alle regnbuensfarger. Vindelvubellubaum fløt på lydenes bølger sakte nedover fjellet, han hørte og så seg omkring etter den andre