Sjaman.com – Forumarkiv

selv Nordlands trompet ble lamslått og sluttet å skrive, for dette var noe av det værste han hadde hørt siden naboens gris ble besudlet av gammeloksen....

..som forøvrig var et totalt ubrukelig kraftdyr som endte sine dager som medisterpølse,mens grisen stakkars...

...ble varig kalvbeint.

Men,dypt der nede i mørket,våkner et nytt liv til solens lokkende stråler,
en myk klump av stein,behåret med fiolett strålepels,strekker

og strikker

På det nye ull-skjerfet som Zairi skal få
til å holde sitt forfrossne hode,litt mere varmt,når han farer med dyra sine nedover is-sjakten under golvet

Denne issjakten som vi alle kjenner så godt som en frossen eggleder til et herbarium av glemte tanker som forvirrer og drar seg framfor dagens sinnelag i et forsøk på å drukne oss alle i illusjoner og søvn. DANS DANS DANS! for faen foran flammer og hav av trommer. DANS DANS DANS for faen sjøl sine misforståtte unger for DANS DANS DANS FAEN er skogens grønne mattes sjel en dans som gjør deg fin og hel til kvelden er forbi og vi skal atter være fri for å smi oss i hymenes lenker, vi tenker, senker og sjenker hverandre fulle med vår egen dødtjernsfrykt mens vi drømmer om brakkvann og dager med gjensidig respekt og en viten om forskjeller og en viten om de likheter. En dans foran elver og bål, forann kojer og gud hvor jeg oser av sinne her jeg sitter for FAAAAAAAAAAAAN som jeg ønsker et varmere land og oppgaven er å være varmen jeg vil føle, være det jeg vil se. FAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAN sa Zairi da han forstod alvoret i det hele og FAAAAAAAN så lett som det hele tiden var, dette skal jeg fortelle til

...fanden selv, som var så lei av denne tråden at han håpet at alle som hadde bidratt til den skulle brenne i ...  ...

Men da kom det en hare og

den var så søt at selv fanden ble myk rundt hjerterota og skrudde av ovnen.

inni ovnen satt det nemlig fortapte sjeler som var blitt varme i trøya

Men nå fikk de sjangsen til og bli fri...

...en ubønnhørlig lyst til å begå forbrytelser reiste seg som ei sitrende kløe fra rotchakraet, og bredte seg i kroppen til ei avsindig deilig nummenhet...Det var rent som de ble svimle der inni egget...Så brast endelig skallet, de brøt seg ut, og løp lystige inn i skogen for å begå forbrytelser...

Samtidig, på en sti like ved, var Lesbisk Turlag på utmasj, eller på Søndagstur.
25 veltrente og militante mannehatende lesper og damene deres hadde endelig sluppet unna alle de ekle mennene nedi byen, og kunne nyte naturens fullkommenhet i fred...

å bryte med else var ikke bare bare. Det var kanskje tvert imot. For else kunne bryte på en annen måte. Hun brøt med det som var vanlig. Å bryte er lett, det er å koble grep etter grep, tror alle som er for å bryte. Men på Else sin måte er det ikke slik. Hun ser det andre ikke ser. Hun flyter med beveg-else-ne. Derfor bryter hun for skog og fjell, i stedet for å bryte mot.

Hun heter egentlig skap-else. Hun har en søster som heter forny-else og en annen ved navnet forelsk-else.
Trillingene synes bryting har ikke noe å gjøre med underkast-else.
Etter kampen roper de omforlat-else. Da dykker forstå-else opp, sammen med an-else.
Til etternavn heter de befri-else.


Forøvrig liker jeg å bryte med ing. Hun river med -

( de hadde også en kontakt fra andre siden med seg, som svevde over stien, kun iført gjennomsiktig nattkjole, det var Spøk-Else, hun var usynlig, det var derfor hun ikke ble nevnt...)

Hun ble ikke nevnt, for hun ble alltid oppdaget av akkurat den som trengte henne mest.

Spøk- else  var dritt lei av å ikke bli nevnt , hun ville også være med !
Hun elsket oppmerksomhet  og skrek

men det var ingen som så henne.

Spøkende Else skjønte at hun måtte inn et sted....for å bli sett og hørt.

Spøk-else sluttet brått å skrike og å hige etter oppmerksomhet
og da ble hun plutselig synelig.

Be silent, sa Forstå-Else. Ann-Else nikket. Spøk-Else trakk på smilebåndet. Forflytt-Else tok dem så med seg. De kom dit hvor Forkynn-Else og Forsøpl-Else bodde. Der traff de også en merkelig Tilskikk-Else. Hva nå, sa en stemme. Det var Skikk-Else som snakket.

Hvordan var vær-else?

Forsøpl-else ropte på de andre else'ne: "hjelp til her". Forflytt-else tok affære og kastet alt ned i et sort hull. Spøk-else ble dratt med i dragsuget. VÆR-else entret banen, hun var luftig.

Endelig!
ropte tilgiv-else og alle forsvant i den store omfavn-elses fang.
Det ble en stor ståhei til forlyst-else og besku-else -

inntil formørkelse-else dukket opp ved horisonten..