Sjaman.com – Forumarkiv

Hvem er denne mannen som skriker så fælt, undret en forskrekket Pocahontas, her går det da virkelig ikke an å bo!!!
Hun pakket det hun hadde i en slitt, gammel ryggsekk og satte kursen mot fjellene.
Åndene fulgte og vernet henne mot verdens ondskap. Ved foten av et vulkansk fjell, lå en velbrukt svettehytte. Pocahontas gjorde klart til en rensende sermoni og...

Og ned fra dalsiden kommer Kit Walker "Ånden som går" og hans venn Guran....

med ett fikk tegneseriefiguren et tupp bak, som han ble sparket av en kjempefot, og fløy gjennom papirveggen, til den absurde tråden, der tegneseriefigurer hører hjemme... 

Himmelen åpnet seg og en dyp røst som av tusen torden forkynte selvinnlysende og uimotsigelig, mens jorda skalv, og det lynte fra munnen; 

" Den sanne kreativiteten ligger i å dikte opp figurer selv! "

..Det 2. koret fra Atalanta i Calydon steg fram på scenen, og messet med overjordiske røster...

" Slik er forskjellen på skapekraft og plagiat..."
" Slik er forskjellen på skapekraft og plagiat..."
" Slik er forskjellen på skapekraft og plagiat..."

Herren selv hadde trukket seg kledelig tilbake bak en sky,  der Han sto og bivånet opptrinnet nikkende...

I kulissene kunne man også ane det Babylonske Slavekor, som med raslende lenker gjorde seg klare til å entre scenen...

Da åpnet taket seg, og en blendende engel senket seg uten å banke på og opptok straks hele rommet.

Lyset dens skar i øynene, og det hjalp ikke å lukke dem heller. Det trengte inn til hver innerste krok i de mørklagte sjelene, og renset dem for utøy og kryp som hastig rømte  for Lysets Sverd..

Fra steintavla strømmet det brennende skrift som leste seg selv høyt og tydelig, på alle språk samtidig.

Det sto; " Det er flere klasser av poesi..."

" Det simpleste er å sitere noen andre,.."
bedre er det å sitere seg selv,
men det som duger er å deklamere..."

Og monthy python fada ut denne scena med et digert hode som kom og spiste hele bildet.

Deretter.....

Den Hellige Ånd hadde fått tildragelsen med seg, og følte seg inspirert til å gi sitt besyv...

I en sky av svovelrøyk lot den seg åpenbare som en drage, og den var så forferdelig at man kunne ikke se på den uten å gå fra forstanden.

Publikum hadde vettskremt kastet seg ned mellom seteradene, der de tilsto sine synder og bad for sine liv, mange av dem hadde allerede gjort i buksene.

Det ble dødsstille i salen... de trodde timen var kommet, men så så fra dragens kjeft, der oppe på scenen, begynte det å sprute ord av ild, det var også tekstet med store selvlysende bokstaver som nådeløst brant seg  inn i sinnene til de skrekkslagne tilskuerne...

De som før var døve måtte høre, og de blinde ble tvunget til å åpne øynene og se...

" Den Hellige Ånd manifester seg i fryd og glæde! "

Det var alt den sa, så sa det poff!, og den forsvant i en røyksky...En duft av honning  hadde lagt seg over salen med det sjokkerte publikummet, som langsomt begynte å våge å komme til seg selv, der nede blant seteradene...

begynte det å spire og gro. Plantelærere vokste fram så raskt at de som var der ble tvunget til å...

å springe vekk,for ikke å bli spidet av plantelærerne,den ene plantelæreren Skakke Agurk,sa til den andre plantelæreren Homse Kål,hva syns du om det som er blitt skapt her,jo det skal jeg si deg det lingner på ræ

dikk..
En gedigen paraply åpnet seg over salen, og et vindkast slengte mennesker og plantelærere rundt i et evig kaos.
Da-da-da.
Trompetfanfarer varsler at spesialeffektenes tidsalder endelig skulle overgås....

og det viste seg å være steven spielberg,som hadde regien homse kål ble så glad for endelig å få være med på en skikelig film,Steven Spielberg ropte til skake agurk,"rett deg opp ditt vannhode,da ble Skake Agurk forbanet og sa"hvis du ikke passer deg,sender jeg Homse Kål på deg og da vil jeg ikke være di romp

- alt dette mens Vindelvubellubaum satt i bambusskogen ved foten av fjellet og kjente at trangen til handling vokste seg sterkere og sterkere i brystet hans. Med ett reiste han seg, tok fatt i spindelvevet som strakte seg mellom alle verdenshjørner og tettet igjen papirhullet mellom de to trådene en gang for alle. Men hva med de andre åpningene mellom de to, og kanskje tre fire fem universene?

Det var meningen med DENNE tråden at innholdet skulle være spirituelt; "SPIRITUELL Fantasitråd"?

Det finnes en egen tråd beregnet på ABSURD humor, men det er altså en annen tråd, og ikke denne.

Det går an å redigere.


Jeg fjernet forresten "Spirituell" fra overskriften. Det kan eventuelt endres, om det igjen skulle passe.

Jeg er ikke så glad i at innlegg blir redigert og endret etter de har blitt lagt ut på forumet.....
Og en spirituell fantasitråd kan vel inneholde litt humor vel?  For det er da mye humor blant åndene rundt oss, eller hva?? Hvertfall er det det blant de trønderske åndene 

Og nettopp en av disse frittalende, folkekjære åndene kom til Pocahontas der hun satt i svettehytta og hadde visjoner om de fire verdenshjørner. Hvor spindelvevet var iferd med å gå i oppløsning. "No e det sainnelig på tide å gjør nåkka,sjø", sa trønder-ånden (blei det rætt trøndersk?).
Og sammen steg de oppover mot...

reklameskiltet for trøndersodd.Der satte de seg for å tenke på de meneskene som hastet rundt uten mål og mening.Da kom Black Addar stigende frem og sa

.. no e d bættere mæ på tide å gjør nåkka ja....

"Hva da "sa Taman,"Vi melder oss inn i englehæren for å kjempe mot all urett her i verden"ropte Homse Kål.Alle tenkte seg om og ble enige om at det var en god ide,men det var en hakke ved detKirkens syn på homofile gjorde at Homse Kål ikke kunne være med.Da sa Homse Kål."Det skal jeg

...ta til etterretning." Og han søkte ensomheten i fjellene. Fant en hule hvor han skulle gjenforenes med naturåndene...og bli fri fra sitt fengsel.
Denne hulen tilhørte noen forhistoriske huleboere som akkurat da var ute i et annet åndelig ærend. De hadde fått nok av all uroen i verden og på sitt hellige sted, ved elvens bredde, kneler de i stille bønn. Bønnen blir hørt og tusener av engler daler ned og kortslutter verdens strømforsyning.
Alt blir øredøvende stille...og mørkt!
Og den som vandrer i mørket...snubler lett.
Hvordan skal nå dette gå?

...Fallet hadde heldigvis endt, mirakuløst, på et lite hakk av ei hylle. Hatten var forsvunnet, men ellers var alt i orden.

Den vesle berghylla klorte seg fast oppi stupet, en 300 meter over fjorden, som lå dypt der nede.

Flata var 4-5 meter på det bredeste, og knapt så dyp. Dernede kunne man se et skip, det så ut som man kunne ta det under armen.

Det var antakelig første gang et menneske satte sin fot deroppe, stedet var bare tilgjengelig for fugler og insekter. Noen gresstuster, og mosegrodd stein.

Etter å ha studert bergveggen ei stund,, var det noe som så ut som ei rett sprekke...den fortsatte oppover 7-8 meter, så bortover en 3 meter, så ned på andre siden...Som en port... 

Det lå en stein der, og da traff, så sang det i jernet, og lyden ble kastet fram og tilbake innover i fjellets buk...

Så ble klangen slukt av malmen, og det var stille.

Han la handa mot det mosegrodde jernet, så øret, og lyttet...
Ingenting...

Så var det som....noen skiftet stilling, stille, der bak porten. Det var som om noen lyttet med spisse ører, og som været  tvers igjennom jernet. Med ett fikk de kontakt, og begge visste at de var der!

Isnåler reiste seg i nakken, og han trakk seg kjapt en meter tilbake, mot avgrunnen...

...langt der nede. Fallet varer og varer og idet hans legeme blir knust mot den steinete bakken, forlater hans ånd sin bolig og og begir seg på søken etter lyset.

"Kira":

...langt der nede. Fallet varer og varer og idet hans legeme blir knust mot den steinete bakken, forlater hans ånd sin bolig og og begir seg på søken etter lyset.

Trodde noen, helt feilaktig...

Men det som skjedde, var at han vendte seg mot avgrunnen, samlet magnetismen i hendene til et slags magnetisk rør som han holdt, som et styre. Da magnetismen var sterk nok, og han igjen trodde at han kunne fly,, slapp han seg utenfor klippen... Ingenting skjedde, og han ble hengende å duve i luften en halvmeter utenfor kanten. Bak seg hørte han at det hadde begynt å knake og skrike alarmerende i jernet.

Han presset det usynlige røret inn mot mot kroppen, og langsomt begynte han å skli framover i luften. Når han presset det nedover, økte farten, og snart var han midtfjords, høyt der oppe...

..På andre siden av fjorden bodde det ei værheks...En uværsky hang over huset hennes, hun var visst grinete idag...

Hennes navn var Tordis - torden-dis!