Sjaman.com – Forumarkiv

identiteten sin...greit å være to når energiene går berserk i den ene.

Fra en av nabotrådene hørtes ville heksehyl og hysterisk latter...

Plutselig kom en dverg flygende gjennom veggen mellom trådene. Det så ut som hullet var av papir.

Medtatt og fortumlet fikk han stablet seg på beina, og skulte mistenksomt omkring seg. Da han skjønte at han var kommet inn i en åndelig tråd, korset han seg, mumlet ei slags unnskyldning på et underlig latin, og forsvant skyldbetinget inn i de tause skyggene...

Og her er hva de tause skyggene hørte: Jeg er Wunderbaum, jeg er fortapt...

MEN DUFTER GODT...BERUSENDE GODT...OG NÅ REISER JEG TIL DEN ØVERSTE...

kilden av alt som er. Der dverger er dverger og kraftdyr er kraftdyr. Til kilden av det helligste, til stedet der susamels seksuelle energi kommer ridende på den viteste pegasus. Til stedet der hvor alle ting er...

surealistisk men dog så bra,men plutselig dukket nonnene opp igjen"deg vil vi forfølge helt tilbake til ygrasil" med et sto heksa der og sa "jeg skal gi dere et godt råd,dere er på feil tråd.Da ropte de i kor

KLIPP- NORNER- KLIPP!!!

Da med ett, hørtes et brak, og i en støvsky stod dvergen der med slegge, han hadde slått ned en murvegg for å komme tilbake til den spirituelle tråden.

Der sto han, nedstøvet og fæl, men med nye støvler. Gretten og utilsnakkelig fant han fram til det papirhullet som heksene hadde kastet ham igjennom, og hoppet lett igjennom.

Heksehallen var nå forvandlet til ei eng med svære blomster i utolige farger, de sto der og nikket i luftstrømmene, og konverserte dannet under den lyseblå himmelen,

Wunderbaum så seg rundt og visste at han endelig var kommet hjem

Sammen duftet de fantastisk, som diamantstøv fra fjerne galakser svevde de mot signalene fra krysset med den neste tråden.
Heksehallen ble mindre og mindre før den sakte forsvant ridende på en lydbølge inn i en drømmevirvel som tok en annen retning.

Huff, det hadde vært en stri dag inne ved sentralprosessoren i matrisen. Noen hadde infiltrert et virus som medførte at bilder fra dvergverdenen hadde blandet seg inn i klosterverdenen. Enyat Rockambole pustet lettet ut, endelig hadde han lokalisert viruset og eliminert det. Fjorten harddisker var blitt påført ubotelig skade, det ville bli en helvetes jobb å gjenoppbygge dataene, men det arbeidet ble heldigvis utført på Sannsynlighetslaboriatoriet. Klosterverdenen ville uansett aldri bli den samme. Enyat kunne endelig slappe av med litt lunken biomasse. Han programmerte det til å smake fårikål. Han tittet over på en av monitorene til klosterverdenen, og betraktet....

resultatet. Ingen syntes å ha merket noe. Det syntes så langt som å være like vellykket som da de i 1981 var nødt til å laste opp et backup av verden, etter at den ble fullstendig tilintetgjort i en global atomkrigforårsaket katastrofe høsten 1981. Svært få hadde merket det den gangen også.

Slik menesker ikke ser hva som skjer rundt dem i dag.Men en dag vil det hele starte på nytt igjen slik det har gjort så mange ganger før,bare at denne gang,kommer Herren og hans nonner til å

krige med wunderbaum med fårikållukt. Wunderbaum smilte ondt bak konspirasjonsteppet sitt, tok en ekstra rånete sving med sitt Pegasus 502 turboskip, spant i et sort hull i gikk opp i null og mente

Så ble alt stille...en øredøvende stillhet senket seg over landskapet.
Ute i den praktfulle blomsterengen trådte to mokasinkledte føtter forsiktig
blandt anemoner og store, lysende, røde valmuer. Pocahontas hadde ikke
lagt merke til alt oppstyret i og rundt scfæren...
Hun var på utkikk etter...

å oppdage hvor trådene mellom det absurde og det spirituelle hadde tullet seg sammen og blitt to veier til samme mål

En vanskelig oppgave som krever innsikt og åndelig veileding...og Pocahontas tilkaller ånder fra fjern og nær til å bistå henne i den vanskelige oppgaven. Og de kommer...strømmende gjennom luften for å...

frigi de urgamle kildekodene og sørge for at de ble tilgjengelige for almuen uten å måtte gå omveier til sirkelens sentrum 

slik folk gjør når de skal på billigsalg,men når kildekodene erfrgit vil vi meg skrekk oppdage at det står

" vaskes på 40 grader. Må ikke strykes."

omtrent som nymfene ved tjernet inni skogen,

sa da de oppdaget at de hadde glemt vaskemidelet,da kom heksa og sa,for noe dritt,

...men heldighvis kjenner jeg ørnen, cenobit og Kira så de kan helt sikkert starte en ...

vaske og stryke foretningmen det ville ikke hesa,"vi er av det gamle folket ,her skal ingenting vaskes eller strykes,da begynte nonnene å synge"Langt oppi dalan satt en gammel mann og skrek ikke har jeg fått pu--a katta og ikke har jeg fått skjet